εὔμορφος

Adjectif · évmorfos (eumorfos)

Notice Bailly

Lexique du grec ancien

εὔ·μορφος, ος, ον, de belle forme, beau, noble, Hdt. 1, 196 ; Eschl. Ag. 416, 454, etc. ; Soph. fr. 109, 10 ; Pol. 31, 24, 2 ||
Cp. -ότερος, Sapph. 78.
Étym. εὖ, μορφή.

Sens général, à vérifier dans le contexte biblique.

Bailly 2020 · CC BY-NC-NDSource ↗