εὔμορφος
Adjectif · évmorfos (eumorfos)
Notice Bailly
Lexique du grec ancien
εὔ·μορφος, ος, ον, de
belle forme, beau, noble, Hdt.
1, 196 ; Eschl.
Ag. 416, 454,
etc. ; Soph.
fr. 109, 10 ; Pol. 31, 24, 2 ||
Cp. -ότερος, Sapph. 78.
Étym.
εὖ, μορφή.
Sens général, à vérifier dans le contexte biblique.
Bailly 2020 · CC BY-NC-NDSource ↗